Ta plass ved et globalt lunsjbord

Tre-retters, lunsj på hjul eller “tastaturmat” – spanjolen, amerikaneren og nordmannen inntar lunsjen sin på ganske så forskjellig vis!

SPANIA

Det sies at frokost i Spania består av en sigarett og en espresso. Det er delvis sant, mens det som er helt sikkert er at lunsjen ved Middelhavet er langt mer omfattende enn den jevne nordmanns hovedmåltid, altså middagen. Spansk lunsj inntas gjerne i to-draget og består ofte av en “menu del dia”. Det er en tre-retters inkludert et glass vin eller øl, gjerne i to lange timer i strekk. Folk stikker fra pultene og arbeidene sine for å møte venner eller kolleger på en høylytt restaurant eller utecafé og ingen kjenner til ordet “kantine”. Og matpakke? Glem det. 

Spania er et land bestående av ganske så forskjellige kulturer både når det kommer til språk, identitet og ikke minst mattradisjoner. I sørområdene og i Madrid består gjerne lunsjen av småretter som tapas i form av hvitløksmarinerte blekksprutringer, kjøttboller i tomatsaus eller noen skiver manchego-ost, mens i Bilbao og langs kysten i nord går det i pinchos – små baguettbiter med godsaker som rekesalat eller eggerøre på toppen. I Galicia i vest elsker de blåskjell, knivskjell og annen fersk sjømat, og i Barcelona i øst er de glade i grillet fisk og kjøtt. De siste årene har flere internasjonale studenter og gründere inntatt den katalanske kystbyen med noe sunnere, raske retter som grønne to-go-salater, pokebowls og smoothies. Men det de fleste spanjoler har til felles er sin elsk for olivenoljen, som i seg selv kan være grunnen til at spanjolene lever lenger enn de fleste av oss – selv med den sigaretten til frokost.

USA

USA er et forholdsvis ungt land med matinfluenser fra hele verden, både innenfor og over grensen på alle sine femti stater. I New Orleans kan det gå i franskinspirerte fristelser som kreolsk kylling, krabbekaker eller po’ boy  bestående av roastbiff eller fritert sjømat mellom loff, mens i avokadoens kommersielle fødested California er naturlig nok avokadotoast blitt en hit. Gjerne med et rennende posjert egg og chiliflak på toppen. Egg generelt er amerikanerne glade i, de spiser i gjennomsnitt 300 av dem hver i året. Egg serveres til lunsj både rørt, kokt, røkt, stekt og fritert. Mens på steder som New Mexico og i Texas er små tacos med langstekt gris og fajitas populært, og selvfølgelig får man tak i “mac & cheese” over hele landet.

Studenter og skolebarn får ofte servert en kaloririk lunsj – gjerne ostesmørbrød, nudler, burgere eller yoghurt – i skolekantinen. Arbeidsfolk i de store byene inntar lunsjen rundt fem timer etter at de sto opp, så det kan bli ganske tidlig – ofte mellom 11 og 13. Lunsjen kan vare opptil en time, så de rekker å stå i kø for en falafel fra en food truck i nærheten. Mens i New York jobbes det såpass hardt at de fleste bare bestiller inn lunsjen til kontoret – alt fra en laktosefri tunfiskbagel, en vegansk raw-salat eller en kosher shakshuka-rett – som ankommer på to eller fire hjul før de heller inntar dagens viktigste og mest sosiale måltid på restaurant om kvelden. 

NORGE

Nordmenn er glade i matpakken sin! Eller, er de det? Det kan være at matpakken bare er en seig tradisjon fra da vi alle var fiskere og bønder og ikke hadde særlig med restauranter eller kantiner å velge mellom ute på jorder og fjorder. Men typisk sett består en norsk matpakke av oppskjærte brødskiver eller knekkebrød med ost i forskjellige farger, en liten agurkbit eller tomat. Kanskje kokt egg og kaviar, alltid pakket inn med mellomleggspapir. Men når kantinene etterhvert inntok kontorbygg var det heller ikke rare utvalget! Brødvarer, pizza eller pasta var ofte tilbudet. Etterhvert kom salatbaren og “dagens varmrett” bestående av panert torsk, kylling og poteter eller kanskje blomkålsuppe. Men ikke alle arbeidsplasser har kantine og mange nordmenn spiser daglig lunsj hengende over tastaturet eller under aktivt arbeid – spesielt de som jobber innen media, butikk og helsefag. Norge er faktisk det landet i Skandinavia hvor flest spiser lunsj mens de jobber. På den litt mer chillere siden finner vi norske håndverkere, saksbehandlere og ingeniører, deres lunsj varer gjerne i en hel time. 

De aller fleste arbeidsplasser setter av en halvtime til lunsj – betalt eller ikke – gjerne i 11:30-tiden. Det gir ikke akkurat mye tid til slarv og skål, men det er heller ikke alltid meningen. I Norge jobber mange effektivt og kjapt uten mye matinntak i løpet av dagen, slik at man heller kan gå hjem, på trening eller på ski og nyte resten av dagen til andre ting etter jobb. Problemet kan bli at man kaster i seg en hurtigmiddag like etter at man skjelvende har krøpet seg over dørstokken hjemme. Snacks og mellommåltider kan derfor være nordmenns blodsukker-redning noen ganger!