Svett gulost eller stjernekokk? Velg riktig lunsjordning!

Mat må man ha! Men hvordan? Her kan du se fordeler og ulemper ved fem ulike lunsjordninger for de ansatte. Finn den som passer for din bedrift.

Lunsjen er viktig i norsk arbeidsliv, uansett hvor stor eller liten bedriften din er. Om de ansatte skal yte best mulig, må lunsjordningen være så god som mulig. Både for de ansatte – og for bedriften. Men om det betyr egen kokk, kantine eller den gode, gamle matpakken – det er et godt spørsmål! Én ting er sikkert her i Norge: Tuller du med lunsjen, blir det streik!

Her får du fordeler og ulemper ved fem ulike måter å ordne lunsjen for de ansatte:

1. GAMMELDAGS KANTINE ELLER EGEN KOKK?

Kantina som vi kjenner den er basert på at en innleid person på arbeidsplassen lager mat, gjerne i et storkjøkken. Ofte er det en deltidsansatt som har denne oppgaven, og som lager mat fra bunnen av på kjøkkenet. De ansatte kan typisk boltre seg med salatbar, ferske baguetter og gjerne en varmrett. På fredager serveres det kanskje vafler eller noe annet godt. Passer godt for store bedrifter.

Den litt mer ekstreme varianten er bedrifter som holder seg med egen kokk som tilbereder lunsjen. Det er gjerne prisen – og bedriftens selvbilde – som avgjør om den har betjent kantine eller kokk. Men uansett om det er snakk om en småindustriell kantine eller mer feinschmeckeri i form av egen kokk, handler det om at det er en ansatt person som lager mat til de ansatte.

FORDELER VED BETJENT KANTINE:

• Har du en fast (og stor) arbeidsstokk hver dag, er det å ha en betjent kantine noe som gjør lunsjen til et fellesritual. Det bygger bedriftskultur å dele et måltid sammen.

• Det er veldig forutsigbart for de ansatte. De vet hva de kan forvente seg. 

• Stor fleksibilitet med tanke på å servere variert mat, fordi det kan tilpasses lokalt. Om det er allergikere blant de ansatte, kan de tas hensyn til.

ULEMPER VED BETJENT KANTINE:

• Så fort det er snakk om noe som er bemannet, er det kostbart. Som arbeidsgiver betaler du et kantinebidrag til et eksternt selskap, gjerne per ansatte du har. Uansett om de er på jobb eller ikke. I tillegg har du råvarekostnadene.

• En ansatt blir trukket i lønnen hver måned for å bidra til fellesskapet. Dette er det såkalte lunsjtrekket. 

• Åpningstidene er gjerne begrenset. Ofte er det lunsj mellom 11:00 og 13:00, men ikke når det kanskje er behov for mat for noen som jobber sent.

• Miljømessig: Fordi maten lages uavhengig av hvor mange ansatte som jobber på kontoret, er det snakk om forholdsvis stort matsvinn.

  
  
  
  

2. HYRE EN KANTINEVERT?

Kantineverter er en tilleggstjeneste fra renholdsselskaper som for dem handler om å utnytte arbeidskraften mest mulig. En kantinevert jobber altså typisk for et renholdsselskap eller fasilitetsselskap. Han eller hun får typisk ansvar for å kjøpe inn mat og setter den i kjøleskap. Ved lunsjtid settes matvarene ut og kanskje vanker det vafler på fredag her også. Det er en pragmatisk løsning på lunsjspørsmålet.

FORDELER VED Å BRUKE KANTINEVERT:

• Bygger bedriftskultur

• Opprettholder ritualet om at bedriften spiser mat sammen

• Understøtter til en viss grad at matvarer kan være tilgjengelig utover en begrenset åpningstid.

ULEMPER VED Å BRUKE KANTINEVERT:

• Dyrt sammenlignet med matpakke eller en ubetjent kantineløsning, fordi bedriften må betale for bemanning på daglig basis.

• Lite fleksibilitet. Vanskelig for kantineverten å vurdere mengde og gjøre tilpasninger til den enkelte ansatte. Kanskje har ikke kantineverten løsninger på slike spørsmål, slik at bedriften selv må gjøre tilpasningene.

• Miljømessig fører kantinevertordningen til matsvinn. Hvem er på jobb? Hvem jobber hjemmefra? Maten er kjøpt inn og serveres, men det er ikke sikkert den blir spist.

3. BESTILLE FRA ET CATERINGSELSKAP?

Å bestille lunsj fra et cateringselskap betyr å bestille mat fra et sentralisert, eksternt kjøkken. Cateringselskaper lever vanligvis av events, men satser i større grad på å levere lunsj til bedrifter. De retter seg i hovedsak mot selskaper som kanskje ikke har alle i arbeidsstokken på jobb samtidig. 

FORDELER VED Å BRUKE CATERING:

• Fleksibilitet. Har kan man gjøre tilpasninger på personnivå når det gjelder allergi og preferanser. Stor mulighet for variasjon. (Og man kan få levert andre ting enn kun lunsj.)

• Kostnadsmessig forutsigbarhet, fordi du betaler per kuvert. Du slipper å betale for leie av kjøkken eller for å stille fasiliteter til rådighet.

• Mer miljømessig hensiktsmessig, fordi råvarene kan utnyttes bedre. Graden av matsvinn er lavere enn sammenlignet med mat som lages i bedriften. 

ULEMPER VED Å BRUKE CATERING:

• Pris. En forholdsmessig dyr løsning per kuvert. Litt som å ha en ekstern kokk.

• Ofte leverer cateringselskaper «bare» lunsj. Kanskje kan du få en fruktkurv i tillegg, men det er lunsj cateringselskaper baserer seg på. Det løser ikke ad hoc-behov for mat på ymse tider for de ansatte.

• Matsvinn. Maten fra cateringsselskaper er ferskvare og kan derfor ikke oppbevares. Du kan ikke servere dagens salat i morgen.

4. BY DE ANSATTE PÅ SELVBETJENT KANTINE?

En installasjon som er betjent av et eksternt selskap, men som er til rådighet for bedriften gjennom hele døgnet. For eksempel et døgnåpent kjøleskap som blir fylt og ivaretatt av en ekstern partner. Med andre ord en slags selvbetjent butikk for de ansatte.

FORDELER VED Å BRUKE KANTINE:

• Ikke betjent. Det vil si: Null behov for bemanning. Det gjør dette alternativet mer økonomisk kostnadseffektivt. 

• Døgnåpent.

• En ekstern ekspert sørger for at det er bestselgere i sortimentet, slik at de ansatte møtes av et attraktivt sortiment. Arbeidsgiver slipper å kjøpe inn varer. Matsvinn minimeres.

• Null planlegging. Det er det noen andre som tar seg av. 

• Du slipper lunsjtrekk, fordi hver enkelt transaksjon gjøres opp på stedet. En annen og enklere måte å subsidiere de ansattes lunsj.

ULEMPER VED Å BRUKE KANTINE:

• Fleksibiliteten i sortimentet er begrenset av leverandørens evne til å velge varer. 

• Mindre mulighet for dagsferske og varme matretter.

• Ofte ikke ekspresslevering, men på faste ukedager.

5. SATSE PÅ DEN GODE, GAMLE MATPAKKEN?

En norsk institusjon! Hvem kjenner vel ikke matboksen eller matpapiret som gjemmer på skattene fra kjøleskapet hjemme? Med sirlig ordnede stabler av mer eller mindre tørre brødskiver, forsøksvis atskilt av syltynt mellomleggspapir. 

FORDELER VED MATPAKKE:

• Veldig enkelt for bedriften!

• Ingen planlegging overhodet.

• Den mest økonomiske lunsjordningen!

• Ekstrem fleksibilitet. Alle kan få akkurat hva de vil, når de vil og så mye de vil.

ULEMPER VED MATPAKKE:

• Folk hater å planlegge sin egen matpakke. 

• Ikke noe fellesskap rundt lunsjmåltidet.

• Bedriften har ikke noe tilbud av mat og drikke til sine ansatte. Det er ekstremt viktig å ha.

• Lukten av svett gulost og makrell i tomat i kontorlandskapet!